JEG SKJEMST OVER JENTER



Jeg er lei. Jeg er frustrert. Jeg er provosert. Jeg er sint. Jeg er såra. Jeg er fortvilet. Jeg forstår rett og slett ikke!

Forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig å være så slemme og stygge mot en person som jenter kan være. Skjønner ikke hva det kommer av, hva er hensikten og hvordan de klarer å leve med seg selv etter å ha ødelagt enten årene av livet til noen eller hele livet. Det gjør vondt, det er skremmende, det er så utrolig sårende og du setter deg ned og ikke forstår noen ting; Hvorfor meg?......

Jeg hadde det ikke fint på ungdomskolen og vertfall ikke på videregående. På ungdomsskolen visste jeg ikke hvem jeg var, jeg var så sykt sjenert og gjemte meg egentlig mest mulig bakom det lange håret mitt. Lærerene trodde jeg var den store bitchen som dreit i både livet og skole- hva i alle dager? De som liksom skal være utdannet som lærere må nå vertfall skjønne at du ikke skal  "judge a book by its cover", eller?  Det gjorde meg ikke akkurat mindre usikker på meg selv. Det gjorde heller ikke alle de gangene etter skolen jeg ble dynket med vann eller snø. Det var helt jævlig å komme hjem våt til mamma nesten hver dag. Det de fleste andre gledet seg til, fryktet jeg. Jeg var redd, såra og gruet meg til skolen var ferdig. Så etter hvert begynte jeg å ha mobilen så synelig så mulig sånn at visst de gjorde noe så kunne den komme til skade og da måtte jo de ha betalt om noe ble ødelagt- det virket ikke alltid men ... for våt ble jeg, nedøve hele ryggen, sekken og lengre ned.

Noen av de jeg gikk på skole med hadde en stygg uvane med å bestemme hvem som var kul nok og ikke. De som ikke var kule nok stengte de ute og en av de var meg. Det var vanskelig. Vanskelig å se at to av mine bestevenninner ble så godt likt og ikke jeg. Hva hadde jeg gjort galt? Jeg gjorde ikke en sjel noe vondt, ville ingen vondt og ville bare komme meg gjennom skoleårene som en normal tenåring. Men nei ... De årene gjorde meg mer usikker på meg selv enn hva jeg hadde vert helt ifra starten av. Som fleste andre på den alderen var ikke akkurat selvtilitt noe som fantes i min verden heller.

I jentes verden der går nesten alt ann og slippe unna med det. De er stygge med deg, falske, baksnakker nesten 24/7, ondskapsfulle, egoistiske, høge på seg selv, sjalue, oppmerksomhetsfulle kalde små jævler. Vi alle har en sånn liten djevel inn i oss, men hvor mangen av oss som ønsker å fremheve den til di grader er for mangen. De kan være hyggelige med deg i et øyeblikk og slenger dritt om deg med en gang du er ute av rommet. Vist den jenta med størst personlighet bestemmer seg for at du ikke er god nok, ja da synes alle de andre jentene også det. Noen jenter har en slik makt over andre personer at det er rett og slett kvalmende. De å rotte seg sammen mot en helt uskyldig person, får den til å føle seg utestengt, at noe er galt også har du ikke gjort noen ting, du føler deg ikke trygg og usikkerheten gjør vondt. Hva er poenget? Hva oppnår noen med å gjøre noe sånt? HVORFOR MÅ NOEN VÆRE SÅ STYGGE MED EN PERSON AT DE ØDELEGGER LIVET DERES? Hvorfor? ....



Du vil ikke noen vondt, vil bare folk godt, vil bli likt, akseptert, er alt for snill men har egne meninger, vil ikke være som alle andre, skiller deg litt ut, er sjenert og gjør ikke så mye utav deg. Er det bare jeg som lurer på hvor i helsikken det skriker "HUN DER FORTJENER Å HA DET VONDT FORDI HUN ER EN DÅRLIG PERSON!" Jeg forstår ikke. Jeg forstår ikke hvorfor en helt uskyldig person eller hva den kan ha gjort for å fortjent så mye vondt. Hadde nå personen gjort noe stygt eller galt, vært stor i kjeften, var all over the place eller vert en liten jævel selv hadde det kanskje vert en annen sak, men mobbing er FEIL unasett! Vær nå voksen og moden nok til å ta tak i det, snakk med personen og ikke ta med deg alle rundt deg og rott dere sammen mot den ene personen. Hvor gammel er du/dere egentlig?

Jeg gikk i rein jenteklasse på videregående ... det var helt jævlig. For ja, den "personen" det er snakk om her er meg. Ikke nok med at det var vanskelig nok for meg å gjennømføre skolen pågrunn av hva jeg sleit sånn helsemessig, men all den mobbingen som bygget seg opp de 3 årene var utrolig vondt. De som vet historien min vet jo hvor mye jeg sleit med hodepine 24/7, fant aldri ut av hva som gjorde det og smertestillende kunne like greit vert Smurfedrops. Det var utrolig vanskelig å gå rundt å ikke vite om du kom til å bestå i det og det faget, om du kom deg på skolen eller i det hele tatt kom til å gjennomføre de skoleårene pågrunn av alt fraværet. Jeg var stresset, beskymret, lei meg, fortvilet og alt var bare så urettferdig. Jeg måtte slutte med det jeg elsket mest som jeg hadde holdt på med i 6-7 år som var volleyball, det var enten eller. Jeg kunne ikke gjøre ting i like stor grad som alle andre. Som å gå ut, kino, feste, være aktive og leve et normalt liv. Og i tillegg så må jeg få gjennomgå alt dritet jentene i min egen klasse gjorde mot meg, med full hensikt ...

De gikk mer og mer opp for meg i ettertid, når jeg var ferdig på skolen hvor stygge de hadde vert mot meg og hvor lenge det egentlig hadde holdt på. Men det var så indirekte at det var ikke synlig, på en måte. Hadde jeg ikke hatt hun ene jenta jeg faktisk er bestevenninne med idag i klassen min hadde jeg vert helt totalt ødelagt. Hun så svart til slutt og sa de rett ut til de. Noe jeg er så glad og takknemlig for. De var så stygge, dømmende, falske, baksnakkende umodne som djeveler som bare nøyt det de holdt på med. Jeg kommer aldri til å forstå hva i helsikken de oppnådde med å behandle meg på den måten når jeg ikke hadde gjort de noe vondt på noen måte. Jeg fortjente det virkelig ikke og det var hardt nok fra før av om de ikke måtte gå rundt å hakke på meg på den måten som de gjorde i tillegg. Hva verdi de såg i å gjøre det de gjorde vet jeg ikke hvor kom fra, men for meg synes jeg det er helt latterlig hvordan noen kan holde på sånn. Det er rett og slett helt tragisk.



Men det stopper ikke her nei. Det kom opp noe for ikke så lenge siden som jeg egentlig hadde lagt bak meg og glemt på en måte. De ligger der i bakhodet og svir av og til, men er ikke noe jeg går rundt å tenker på. Men det verste en jente noen gang har gjort mot meg er å si at jeg hadde funnet på at jeg hadde kreft for å få oppmerksomhet. Har du hørt noe så skrudd som det der?!

Jeg hadde gått gjennom helvette nesten hele sommeren. Gikk gjennom å miste det mest kjæreste og vakreste jeg hadde som var håret mitt. Jeg kjempet for livet for å komme meg gjennom dette og hadde det så vondt. Og en kveld ville jeg bare ut og kose meg med venner, fordi jeg klarte og ville tenke på noe annet. Min kjære bestevenninne som vil meg alt godt, som sett lengre oppe, hadde hørt noe hun følte hun måtte si for hadde det vert hun ville hun visst det selv. Det hadde oppstått noen små rykter på en fest der de snakket om at jeg liksom ikke hadde kreft og bare hadde funnet på det for å få oppmerksomhet. Det føltes ut som om hele verden datt i hode på meg enda en gang, nesten på samme måte som da jeg fikk vite jeg hadde kreft. Jeg knakk sammen, tårene presset på og jeg var helt knust. Det var en helt ubeskrivlelig smerte som gikk gjennom kroppen ....

Det gjorde så vondt der og at jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Idag er jeg mest sint, jeg er egentlig fly forbanna. Og etter at det kom opp igjen må jeg bare få ut det sinnet mitt, nesten i håp om at vedkommende som hadde sjel og hjerte til å si noe sånt leser det. For hvem i helsikken er det denne persone tror hun er som kan uttaler seg på den måten der om meg?! Hun verken kjenner meg, visste hva jeg hadde gått gjennom eller noen ting også kan hun åpne munnen sin og la noen sånne grusomme ord komme ut av den. Jeg forstår vertfall ikke hvordan hun kan leve med seg selv eller se seg i speilet og vite at hun faktisk sa noe sånt om en person som faktisk hadde kreft og kjempet seg gjennom det. Og hvor inkompetent tror hun at jeg er? Jeg er jo ikke helt sinnsyk heller! Og hvilken person kunne egentlig brukt en så alvorlig sykdom som det der for å få oppmerksomhet? Jeg er vertfall en av de siste som kunne gjort noe så sinnsforvirret som det. Bare håper en dag at den stakkars personen er voksen og moden nok til å stå fram en gang, det kommer nok aldri til å skje, det vet jeg fordi personen faktisk var oppegående nok til å si det hun sa...

Om jeg sitter her og søker sympati, synes synd på meg selv eller sitter å griner. NEI. Det gjør jeg faktisk ikke. Jeg er bare så drit lei og ville få det ut på svart-hvitt og vise folk hva de kanskje ikke vet og at andre der ute ikke er alene. Jeg sier ikke alle jenter er sånn som dette, alle jenter vet jo at vi kan være stygge, baksnakke osv- men det er snakk om i hvilken grad. Og det er jo i den høyeste graden de er verst og de er de jentene jeg er drit lei. Men tusen takk! Tusen takk for at jeg har lært hvilke mennesker jeg skal ha i livet mitt og ikke, hva tegn som viser på om du er en god person eller ikke, at jeg er blitt sterkere og vokst mer på denne tiden enn hva slike jenter kommer til å gjøre på mer enn 10 år. Jeg har vertfall lært mye og det er takke være deres domhet.

Om noen kommer til å baksnakke, slenge drit og dømme meg på hvorfor jeg skrev dette- Javel, kjør på! Da sier det bare mer om dem og hva teksten faktisk beskriver, vi er jo tross alt jenter.

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Veronica - vant over kreften

Veronica - vant over kreften

21, Kvinnherad

Det jeg skriver om har formet meg som person og kanskje andre forstår bedre hvorfor jeg er den jeg er og hvordan jeg har det. Kanskje du kjenner deg igjen?

Kategorier

Arkiv

hits