JEG SKJEMST OVER JENTER



Jeg er lei. Jeg er frustrert. Jeg er provosert. Jeg er sint. Jeg er sra. Jeg er fortvilet. Jeg forstr rett og slett ikke!

Forstr rett og slett ikke hvordan det er mulig vre s slemme og stygge mot en person som jenter kan vre. Skjnner ikke hva det kommer av, hva er hensikten og hvordan de klarer leve med seg selv etter ha delagt enten rene av livet til noen eller hele livet. Det gjr vondt, det er skremmende, det er s utrolig srende og du setter deg ned og ikke forstr noen ting; Hvorfor meg?......

Jeg hadde det ikke fint p ungdomskolen og vertfall ikke p videregende. P ungdomsskolen visste jeg ikke hvem jeg var, jeg var s sykt sjenert og gjemte meg egentlig mest mulig bakom det lange hret mitt. Lrerene trodde jeg var den store bitchen som dreit i bde livet og skole- hva i alle dager? De som liksom skal vre utdannet som lrere m n vertfall skjnne at du ikke skal "judge a book by its cover", eller? Det gjorde meg ikke akkurat mindre usikker p meg selv. Det gjorde heller ikke alle de gangene etter skolen jeg ble dynket med vann eller sn. Det var helt jvlig komme hjem vt til mamma nesten hver dag. Det de fleste andre gledet seg til, fryktet jeg. Jeg var redd, sra og gruet meg til skolen var ferdig. S etter hvert begynte jeg ha mobilen s synelig s mulig snn at visst de gjorde noe s kunne den komme til skade og da mtte jo de ha betalt om noe ble delagt- det virket ikke alltid men ... for vt ble jeg, nedve hele ryggen, sekken og lengre ned.

Noen av de jeg gikk p skole med hadde en stygg uvane med bestemme hvem som var kul nok og ikke. De som ikke var kule nok stengte de ute og en av de var meg. Det var vanskelig. Vanskelig se at to av mine bestevenninner ble s godt likt og ikke jeg. Hva hadde jeg gjort galt? Jeg gjorde ikke en sjel noe vondt, ville ingen vondt og ville bare komme meg gjennom skolerene som en normal tenring. Men nei ... De rene gjorde meg mer usikker p meg selv enn hva jeg hadde vert helt ifra starten av. Som fleste andre p den alderen var ikke akkurat selvtilitt noe som fantes i min verden heller.

I jentes verden der gr nesten alt ann og slippe unna med det. De er stygge med deg, falske, baksnakker nesten 24/7, ondskapsfulle, egoistiske, hge p seg selv, sjalue, oppmerksomhetsfulle kalde sm jvler. Vi alle har en snn liten djevel inn i oss, men hvor mangen av oss som nsker fremheve den til di grader er for mangen. De kan vre hyggelige med deg i et yeblikk og slenger dritt om deg med en gang du er ute av rommet. Vist den jenta med strst personlighet bestemmer seg for at du ikke er god nok, ja da synes alle de andre jentene ogs det. Noen jenter har en slik makt over andre personer at det er rett og slett kvalmende. De rotte seg sammen mot en helt uskyldig person, fr den til fle seg utestengt, at noe er galt ogs har du ikke gjort noen ting, du fler deg ikke trygg og usikkerheten gjr vondt. Hva er poenget? Hva oppnr noen med gjre noe snt? HVORFOR M NOEN VRE S STYGGE MED EN PERSON AT DE DELEGGER LIVET DERES? Hvorfor? ....



Du vil ikke noen vondt, vil bare folk godt, vil bli likt, akseptert, er alt for snill men har egne meninger, vil ikke vre som alle andre, skiller deg litt ut, er sjenert og gjr ikke s mye utav deg. Er det bare jeg som lurer p hvor i helsikken det skriker "HUN DER FORTJENER HA DET VONDT FORDI HUN ER EN DRLIG PERSON!" Jeg forstr ikke. Jeg forstr ikke hvorfor en helt uskyldig person eller hva den kan ha gjort for fortjent s mye vondt. Hadde n personen gjort noe stygt eller galt, vrt stor i kjeften, var all over the place eller vert en liten jvel selv hadde det kanskje vert en annen sak, men mobbing er FEIL unasett! Vr n voksen og moden nok til ta tak i det, snakk med personen og ikke ta med deg alle rundt deg og rott dere sammen mot den ene personen. Hvor gammel er du/dere egentlig?

Jeg gikk i rein jenteklasse p videregende ... det var helt jvlig. For ja, den "personen" det er snakk om her er meg. Ikke nok med at det var vanskelig nok for meg gjennmfre skolen pgrunn av hva jeg sleit snn helsemessig, men all den mobbingen som bygget seg opp de 3 rene var utrolig vondt. De som vet historien min vet jo hvor mye jeg sleit med hodepine 24/7, fant aldri ut av hva som gjorde det og smertestillende kunne like greit vert Smurfedrops. Det var utrolig vanskelig g rundt ikke vite om du kom til best i det og det faget, om du kom deg p skolen eller i det hele tatt kom til gjennomfre de skolerene pgrunn av alt fravret. Jeg var stresset, beskymret, lei meg, fortvilet og alt var bare s urettferdig. Jeg mtte slutte med det jeg elsket mest som jeg hadde holdt p med i 6-7 r som var volleyball, det var enten eller. Jeg kunne ikke gjre ting i like stor grad som alle andre. Som g ut, kino, feste, vre aktive og leve et normalt liv. Og i tillegg s m jeg f gjennomg alt dritet jentene i min egen klasse gjorde mot meg, med full hensikt ...

De gikk mer og mer opp for meg i ettertid, nr jeg var ferdig p skolen hvor stygge de hadde vert mot meg og hvor lenge det egentlig hadde holdt p. Men det var s indirekte at det var ikke synlig, p en mte. Hadde jeg ikke hatt hun ene jenta jeg faktisk er bestevenninne med idag i klassen min hadde jeg vert helt totalt delagt. Hun s svart til slutt og sa de rett ut til de. Noe jeg er s glad og takknemlig for. De var s stygge, dmmende, falske, baksnakkende umodne som djeveler som bare nyt det de holdt p med. Jeg kommer aldri til forst hva i helsikken de oppndde med behandle meg p den mten nr jeg ikke hadde gjort de noe vondt p noen mte. Jeg fortjente det virkelig ikke og det var hardt nok fra fr av om de ikke mtte g rundt hakke p meg p den mten som de gjorde i tillegg. Hva verdi de sg i gjre det de gjorde vet jeg ikke hvor kom fra, men for meg synes jeg det er helt latterlig hvordan noen kan holde p snn. Det er rett og slett helt tragisk.



Men det stopper ikke her nei. Det kom opp noe for ikke s lenge siden som jeg egentlig hadde lagt bak meg og glemt p en mte. De ligger der i bakhodet og svir av og til, men er ikke noe jeg gr rundt tenker p. Men det verste en jente noen gang har gjort mot meg er si at jeg hadde funnet p at jeg hadde kreft for f oppmerksomhet. Har du hrt noe s skrudd som det der?!

Jeg hadde gtt gjennom helvette nesten hele sommeren. Gikk gjennom miste det mest kjreste og vakreste jeg hadde som var hret mitt. Jeg kjempet for livet for komme meg gjennom dette og hadde det s vondt. Og en kveld ville jeg bare ut og kose meg med venner, fordi jeg klarte og ville tenke p noe annet. Min kjre bestevenninne som vil meg alt godt, som sett lengre oppe, hadde hrt noe hun flte hun mtte si for hadde det vert hun ville hun visst det selv. Det hadde oppsttt noen sm rykter p en fest der de snakket om at jeg liksom ikke hadde kreft og bare hadde funnet p det for f oppmerksomhet. Det fltes ut som om hele verden datt i hode p meg enda en gang, nesten p samme mte som da jeg fikk vite jeg hadde kreft. Jeg knakk sammen, trene presset p og jeg var helt knust. Det var en helt ubeskrivlelig smerte som gikk gjennom kroppen ....

Det gjorde s vondt der og at jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Idag er jeg mest sint, jeg er egentlig fly forbanna. Og etter at det kom opp igjen m jeg bare f ut det sinnet mitt, nesten i hp om at vedkommende som hadde sjel og hjerte til si noe snt leser det. For hvem i helsikken er det denne persone tror hun er som kan uttaler seg p den mten der om meg?! Hun verken kjenner meg, visste hva jeg hadde gtt gjennom eller noen ting ogs kan hun pne munnen sin og la noen snne grusomme ord komme ut av den. Jeg forstr vertfall ikke hvordan hun kan leve med seg selv eller se seg i speilet og vite at hun faktisk sa noe snt om en person som faktisk hadde kreft og kjempet seg gjennom det. Og hvor inkompetent tror hun at jeg er? Jeg er jo ikke helt sinnsyk heller! Og hvilken person kunne egentlig brukt en s alvorlig sykdom som det der for f oppmerksomhet? Jeg er vertfall en av de siste som kunne gjort noe s sinnsforvirret som det. Bare hper en dag at den stakkars personen er voksen og moden nok til st fram en gang, det kommer nok aldri til skje, det vet jeg fordi personen faktisk var oppegende nok til si det hun sa...

Om jeg sitter her og sker sympati, synes synd p meg selv eller sitter griner. NEI. Det gjr jeg faktisk ikke. Jeg er bare s drit lei og ville f det ut p svart-hvitt og vise folk hva de kanskje ikke vet og at andre der ute ikke er alene. Jeg sier ikke alle jenter er snn som dette, alle jenter vet jo at vi kan vre stygge, baksnakke osv- men det er snakk om i hvilken grad. Og det er jo i den hyeste graden de er verst og de er de jentene jeg er drit lei. Men tusen takk! Tusen takk for at jeg har lrt hvilke mennesker jeg skal ha i livet mitt og ikke, hva tegn som viser p om du er en god person eller ikke, at jeg er blitt sterkere og vokst mer p denne tiden enn hva slike jenter kommer til gjre p mer enn 10 r. Jeg har vertfall lrt mye og det er takke vre deres domhet.

Om noen kommer til baksnakke, slenge drit og dmme meg p hvorfor jeg skrev dette- Javel, kjr p! Da sier det bare mer om dem og hva teksten faktisk beskriver, vi er jo tross alt jenter.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Veronica - vant over kreften

Veronica - vant over kreften

21, Kvinnherad

Det jeg skriver om har formet meg som person og kanskje andre forstr bedre hvorfor jeg er den jeg er og hvordan jeg har det. Kanskje du kjenner deg igjen?

Kategorier

Arkiv

hits