VIL IKKE GJØRE SOM "ALLE ANDRE"

Hadde ord kunnet beskrevet hvor mye jeg gleder meg til jeg skal til Sør-Afrika hadde jeg prøvd, men det går ikke. Jeg trodde aldri drømmer kunne komme i oppfyllelse for det heter jo en "drøm" for en grunn, men det går faktisk ann! Etter det jeg måtte gå gjennom når jeg ble syk var et rent helvette og synet mitt på mangen ting ble totalt forandret, noe jeg er helt utrolig glad for. Har sine ulemper også, som å irritere meg over hvor mye folk faktisk klager på de minste ting. Men det er en annen sak! Så jeg tenkte jeg måtte ta tak i dette selv, jeg ville vekk, oppleve noe nytt og gjøre en forskjell i live mitt. Så hva passer bedre da enn å kunne kose med så masse fantastiske dyr som jeg elsker, hjelpe og gjøre en forskjell som frivillig, komme meg til et annet land og ikke gjøre som absolutt "alle andre".

Jeg har aldri vert den jenta som vile være eller gjøre som "alle andre". Ikke begynte/prøvde jeg røyking eller snusing fordi det var "kult", ikke begynte jeg å drikke som 14 åring fordi det var like "kult" og ikke ville jeg ha eller gjøre som de meste parten gjorde fordi "alle andre" gjorde det. Det var ikke meg og jeg er så glad for at jeg stod for det (og forsatt gjør) hele veien selv om presset ble ganske tøft i lengden. "Herregud, hvorfor går du ut om du ikke drikker!?" "Du må jo drikke! Er jo da det blir gøy!" Kjære vene, drikking er ikke alt! Du kan fint ha det gøy uten drikke og jeg hater at i helgene så går det liksom ikke ann å ha det gøy eller gjøre noe sammen vist det ikke er alkohol med i bildet- Idiotisk. Jeg drakk ikke før noen måneder etter jeg var blitt 18, klarer meg fint uten og kan ha det like gøy. Snusing og røyking er bortkasta penger, "status" og helse- det er noe jeg ikke kan fordra, ikke forstår og kommer heller aldri til å forstå.



Skole, utdanning, folkehøyskole osv er ikke noe jeg er så veldig innpå som ganske mangen er. Jeg sleit meg gjennom ungdomsskolen, videregående var verre og jeg ble helt utslitt for jeg ville bestå selv om helsen sviktet veldig. Det var vanskelig og utrolig tøft, de som har lest historien min fra begynnelsen av vet hva jeg snakker om. Etter 6 år med slit er ikke skole i 3 eller 6 år til på min liste, ikke i det hele tatt. At alle stresser med det etter de er ferdige på videregående forstår jeg ikke. De som vet hva de skal bli og utdanne seg som skjønner jeg, men går ikke på skole eller søker på noe bare for å ha noe å gå på. Jeg vil vite hva jeg vil, kan bli, gjøre og leve av- jeg er en av de som ikke vet det enda. Mye av min "ungdomstid" kan jeg vel kalle det, har gått ut på at jeg ikke kan gjøre ting pågrunn av helsen. Etter jeg fikk kreft skjønte jeg at du lever ikke evig, tiden går fort og plutselig kan det skje noe du aldri trodde kunne skje deg. Derfor vil jeg leve livet jeg har nå, gjøre det jeg kan og oppleve ting!

Jeg hater det tradisjonelle Norge. Ja for all del, jeg er sykt heldige som bor i Norge og har det så bra som jeg har det, men herregud for et kjedelig land. Er kjempe glad i den plassen jeg bor på, men er ikke plassen for meg nå. Når jeg skal ha familie, få eget hus og blir voksen-voksen, da vil jeg bo her- nå vil jeg komme meg ut av Norge, gjøre ting, reise og oppleve ting som ikke "alle andre" gjør. Hvorfor skal jeg søke på skole bare fordi alle andre gjør det? Jeg reiser fordi jeg kan, vil og har lyst! Selfølgelig er det skremmende, tro meg, sommerfuglene kommer sikkert til å få meg til å lette når reisetiden nærmer seg. Det er langt vekke, 3 uker er lenge og det er et stor valg å ta alene. Jeg har ikke noe "støtte-apparat" rundt meg som familie, kjæreste eller venner. Totalt alene, bo på rom med folk jeg ikke kjenner og er på en helt ny og ukjent plass som jeg overhode ikke er vandt med. Men jeg kommer til å lære som mye der, om meg selv og mye annet, få venner for livet og minner jeg aldri kommer til å glemme. det kommer til å være noe av det beste som har skjedd i livet mitt og bare det å kunne ta på, kose og stelle med så nydelige dyr er helt magisk å tenke på. De 3 ukene kommer til å bli magisk, klarer nesten ikke vente!



Én kommentar

jente17

11.06.2012 kl.17:03

Så fint skrevet! Jeg kjenner meg igjen - jeg vil gjøre det jeg vil. LEVE. Følge drømmene mine. Reise. Lære. Utforske. Møte mennesker. Ikke vet jeg hva jeg vil bli heller, så da ser jeg ingen grunn til å stresse med det ennå. Mistet mamma av kreft for noen år siden, og det har lært meg at det ikke er lurt å ta livet for gitt. En dag kan det være for sent. Håper du får det supert i Sør-Afrika!

Skriv en ny kommentar

Veronica - vant over kreften

Veronica - vant over kreften

21, Kvinnherad

Det jeg skriver om har formet meg som person og kanskje andre forstår bedre hvorfor jeg er den jeg er og hvordan jeg har det. Kanskje du kjenner deg igjen?

Kategorier

Arkiv

hits