Del 5: Den onde sirkelens ekstra runde


(bildet er tatt 27.mars)

Vi ringte til fastlegen min for å høre om hun hadde fått noe av resultatene ifra Stord og da ville hun ha meg inn dagen etterpå. Fastlegen min ville undersøke meg og se på dette selv. Så hun kjente meg under armene,  rundt halsen, under knærne og område rundt eggstokkene. Det er de områdene lymfeknuter pleier å oppstå om det skulle være noe. Hun hadde gjort "hjemme leksene" sine som hun sa, og hadde lest, undersøkt opp i dette, snakket med legen på Haukeland og sa hun skulle kontakte han med en gang hun hadde undersøkt meg. Men før jeg fikk sagt noe som helst ville hun sende meg til Haukeland med en gang!

Jeg ble litt stressa. Visste ikke om jeg måtte sove over på Haukeland, om jeg fikk time, hvor lenge jeg måtte vente der og hva i det hele tatt som kom til å skje videre. begynte jeg og bli litt nervøs. Sa det til mamma, kontaktet pappa, rett hjem, pakket også var vi på vei til Bergen. Mye surret oppi hodet mitt, selfølgelig hadde jeg vert inne på nettet og lest, undersøkt og googlet på ting som kunne gjøre at lymfeknuter oppstod. Det kunne være et virus, en bakterie du kan få vist du har katt og leker med den sånn at du får klormerket og mine hender såg ikke ut- de var fulle i kloremerker! Men slo meg aldri at det kunne være noe så alvorlig som kreft eller noe annet.

Sussi


Bildene er tatt 26 april

Vi kom til Haukeland og satt å ventet på Poliklinkikken på at Doktor Ekanger, som han heter, skulle komme og hente oss. Han er vist en av de flinkeste av denne delen i Norge når det kommer til kreft og sånt.

"Dere kom jo som et uvær"

Fikk vi beskjed om når vi satte oss ned. Legen min hadde vist bare sendt oss til han uten at han var helt forberedt på det eller hadde noen time, men vi kom heldigvis inn. Han udersøkte meg, tok blodprøver og ville ta en biopsi av lymfene for å se hva det kunne være. Bare på ca to månder hadde det komt 5 lymfeknuter.

Både fastlegen min og Ekanger utelukket at det kunne være kreft, mest fordi jeg ikke hadde noen symtomer og var helt frisk og oppegående. En veldig ubehagelig følelse hadde begynt å vokse i magen min underveis og den ble ikke mindre etter jeg hadde tatt biopsi. Biopsien min gikk ut på å skjære ut den ene lymfeknuten. Vi fikk time en uke senere så der låg jeg, fikk to-tre sprøyter med bedøvelse som kjentes ut som syre som ble sprøytet inn i halsen- sykt vondt! Så låg jeg der og var ready for litt action. Heldigvis hadde de gjort sånn at jeg ikke såg når han holdt på å skjære den vekk, men tro meg, jeg kjente at han jobbet på for å si det sånn. Veldig ubehagelig.

Mamma og pappa var der med meg, men vi måtte sove over så mamma ble igjen og pappa måtte dra hjem. Han skulle komme igjen neste dag. Så da var det bare å vente på resultatene om det var kreftceller i lymfen eller ikke.

to be continued ..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Veronica Eidsvik

Veronica Eidsvik

21, Kvinnherad

Det jeg skriver om har formet meg som person og kanskje andre forstår bedre hvorfor jeg er den jeg er og hvordan jeg har det. Kanskje du kjenner deg igjen?

Kategorier

Arkiv

hits