Jeg har så sykt lyst på en av desse buksene her! De er sykt fine og jeg elsker stoffet, detaljene og fargen. Kjæresten min sa jeg bare burde kjøpe begge to. Jeg har utrolig lyst på den øverste, synes den fargen er kjempe fin! Men 800kr for to bukser? Hmm. Jeg har brukt nok på Afrika turen så fårnedt se!




 



Woho! Jeg har endelig fått meg ny mobil og er blitt litt hekta. Har fått skikkelig sansen for Instagram- synes det er skikkelig gøy! Følg meg der da på veronicaeidsvik da!




Stikker en liten tur til ei venninne jeg ikke har sett på flere år. Eget hus med typen sin og hest er nesten alt, hehe. Så skal snart ta båten til Bergen der hun henter meg. Gleder meg masse, blir kanskje litt kleint siden vi ikke har sett hverandre på flere år men kommer til å bli skikkelig koslig!! Så blir en helg med mye catch-up, kos, litt shopping og mye hest- gleder meg!

Er tilbake på søndags kveld, prøver å finne ut om eg skal ta med meg pc'en eller ikke for å få tiden på båten til å gå litt fortere. Men vist ikke så er jeg tilbake på søndag!

Tudeluu




For de som ikke har lest min historie om da jeg fikk kreft kan finne de på "Min kreft historie" og del 11 kan du finne her. Plus, det er noe galt med hele blogg-designet mitt så overskfiten min står opp på hverandre, men det står:

Del 12: Det å bevege seg kjentes ikke normalt ut for det gjorde så vondt ..

Da lørdagen kom var jeg nesten like dårlig. Smerten ifra både opersjonen og cellegiftene ble for mye. Fikk så vidt i meg mat og det eneste jeg ville var å komme meg hjem til min egen seng. Jeg var både sint og frurstrert. Jeg var klar over at jeg kom til å bli dårlig, men at jeg var så dårlig at jeg så vidt klarte å stå oppreist var et kraftig slag i trynet. Det å bevege seg kjentes ut som om kroppen min ikke var laget for, fordi det gjorde så vondt i både kropp og sjel. I tillegg så fikk jeg jo menstrasjon som ikke gjorde ting noe bedre og ble enda mer frustrert. Det var påske og de fleste hadde dratt hjem, så ble litt styr og hadde mange forskjellige sykesøstre- noe jeg hatet.

"Nei mamma, jeg orker ikke være er en dag til! Det eneste jeg vil nå er å komme meg hjem til sengen min! Så nå mamma, nå drar vi!"

Sta som et esel og bestemt som faen skulle jeg opp av den sykesengen, komme meg i bilen å dra hjem! Når jeg skulle reise meg opp ifra sengen og bevege meg så jeg sikkert ut som noen som nærmet seg hundre. Det gjorde vondt over alt, ingen ord kan beskrive hvor kvalm jeg var og lengsel hjem til min kjære gode seng var større enn størst. Etter å ha vert på Haukeland i en hel uke blir du passe lei. Passe lei av stemningen som ligger i luften, maten, sengen, å bli flyttet på og ikke minst- smerten.

Jeg måtte kjøres i rullestol ut i bilen for jeg hadde ikke sjangs til å gå 10 meter en gang. Jeg klarte så vidt å sitte oppreist og det eneste jeg følte hjalp var å ligge på siden i fosterstilling og vri meg i smerte. Vi kom oss til bilen, mamma hadde laget en liten "seng" til meg i baksetet med min kjære pute, teppe og dyne der jeg skulle ligge hele kjøreturen hjem. Jeg hadde poser jeg kunne kaste opp i, vannet og puta mi så nå var vi ready to go.

Det har aldri vert så herlig å legge seg ned i sin egen seng når vi kom hjem den lørdagskvelden. Men jeg klarte ikke annet enn å bli liggende heller .. Det kjentes ut som om cellegiften drog ut all energien kroppen min hadde for å fungere skikkelig. Det var så vidt jeg klarte å gå opp to etasjer for å komme til romme mitt og det er det tyngste jeg noen gang har gjort! Når jeg gikk i trappen såg jeg ut som en 80 åring, jeg klarte ikke å stå oppreist fordi jeg hadde så vondt i hele meg. Bare av å tenke på smerten nå og hvordan jeg hadde det for tårene til å trille, det gjør så vondt å se tilbake ... 

Jeg ville bare ligge i sengen, ligge der og synst synd på meg selv fordi dette var det siste jeg hadde sett for meg at en sommer skulle bli. Det var vanskelig å få i seg både mat å drikke, det å vokne var helt grusomt for da kjente jeg smerten igjen og det å bare ligge der i sengen nesten livløs en hel dag var helt jævlig. Smertestillende funket jo ikke så smerte den sommeren ble min bestevenn. Smerte i både kropp, sinn og sjel. Tankene stopper ikke akkurat opp når du ligger å ikke gjør noen ting. Personene som er glade i meg, som visste at jeg hadde kreft, var der alt de kunne- men jeg har aldri følt meg så alene før. Stakkars de rundt meg gjorde jo alt de kunne, de visste jo ikke bedre og ville meg bare godt. Stakkars mamma, hun gjorde alt for meg ... herregud tårene stopper ikke å trille en gang. Huff ...

Det verste var at dette skulle ikke bare skje en gang, men hele sommeren i over 4 måneder annenhver uke, 6-7 dager i uka!

-

Jeg må desverre stoppe her. Det er derfor jeg ikke har klart å skrevet om det før, fordi jeg har vert livredd for å konfrontere disse følelsene igjen. Så beklager at det har gått så lang tid, men er skikkelig vanskeligå se tilbake på, kjenne på de følelsene og den smerten jeg hadde. Men jeg fikk vertfall skrevet litt så det er et godt tegn! Og tusen takk for at du leser min historie. Setter så utrolig stor pris på det.




 V♥M




Her er 4 av mine maxi kjoler som jeg elsker. De to til venstre er ifra H&M, den oppe til høyre er ifra London og skal være et brunt belte rundt og den hvite er ifra Floyd.

Jeg elsker slike kjoler, har ikke fått gått med den rosa enda som jeg synes er sååå pen! Kjøpte den også i London. Synes fargene er utrolig lekre sammen. Håper det komme r en passende anledning til å gå med den. Vil bare hive den på meg og gå med den med en gang. Men nå er det ut og solings!






Enda en dag med knall fint vær- fantastisk! Jeg skal kose meg og nyte denne dagen med kjære Anette mi. Sole oss, spise noe digg også må vi jo se den nye PLL episoden!

 




Fy søren, nå begynner det å nærme seg avreise! Kjenner jeg blir litt små stresset alltså. Jeg må skaffe meg noen små ting så er jeg vel egentlig ganske klar, må pakke osv da men.. Shiiit maan! Det går sagte men sikkert opp for meg hva jeg faktisk skal, iiii! Tenk dere, 3 uker med kosing og jobbing med alt ifra tigere og løver til geoparder og leoparder! Herregud som jeg gleder meg ...





Happy happy happyy! Jeg har hatt så utrolig lyst på denna veska og endelig er den min! 

Lucky me!








Ååååh herreguuud det hadde ikke gjort noe å hatt de smykkene i samlingen sin! For noen vakre verk! Vist jeg måtte valgt ut to stk hadde jeg valgt begge de til venstre. Det øverste til venstre er min favoritt! Er ikke noe fan av rosa, men de fargene var som herlig harmoni sammen, haha- klisjeee. Men DET vil jeg ha! På ønskelisten me sei! Stunning.












Nå er det gjort folkens! Da har jeg offisielt kjøpt meg en ny mobil. Den siste vant jeg jo, så var rart å bruke så mye penger på bare en mobil. Jeg har ventet en stund på at den skulle synke i pris for jeg visste det var denne jeg ville ha og skulle kjøpe meg. Den har gått litt opp og ned hele sommeren egentlig, hadde ikke gjort noe om den ble billigere, men måtte bestille en før jeg reiser. Blir maangen timer med fly så er greit å ha noe å gjøre på i alle de timene jeg skal reise. Uff, kjenner jeg ikke akkurat gleder meg til reisen ned der til og hjem .. Men endelig, ny mobil på vei! Wehuu!




Fy søren for et digg vær! Det er sol, knall blå himmel og kjempe varmt. Hvorfor i alle dager kunne vi ikke hatt det slik i hele sommer og ikke 4 dager spredd i hver måned? Skal ut på sjøen med min kjære og noen av kompisene hans å kjøre tube og stå på vannski litt senere. Gleder meg, kommer til å bli kos!









Jeg savner håret mitt mer enn noe annet. Jeg kan ikke tro at alt det vakre, tykke, ekte, laange og fine håret mitt jeg hadde spart så lenge bare skulle forsvinne på den måten der. jeg savner å style det, krølle det, børste det og ikke minst ha det i hestehale eller dult. Jeg følte meg så fin og elsket å gjemme meg bak det! Nå har jeg bare en haug med ukontrollerte krøller og en kort frisyre jeg ikke liker. Vist jeg forsatt hadde hatt håret mitt skulle jeg farget det som bilde til venstre, elsker det! Herregud for et savn ...











Jeg trenger sårt en ny telefon! Jeg har hatt min kjære Sony Ericsson W992 i snart 3 år nå og den begynner å bli kraftig treig og utslitt. Den vant jeg i en Valentines konkurranse Tele2 hadde. Objektivet til Canon som er EF 50mm f/1.8 kunne jeg virkelig trengt nå når jeg skal til Sør-Afrika. Den andre jeg har er så stor, tung og veldig dyr- så hadde vert greit med et litt mindre alternativ. Dette er vel de viktigste tingene jeg trenger og burde fått meg før jeg reiser. Pluss noen type fjellsko, eller noen som er gode å gå i med litt høyde som jeg kan bruke i Afrika.

Har ikke kjøpt meg nye sko på evig lenge, jeg som elsker sko! Så de neste jeg vil kjøpe eller få meg er det svarte paret og dermed det rosa. Har ingen slike sko, som kan brukes til både hverdag og fest. De svarte er ca 11.5 cm imens de andre ligger på 12cm- akkuratt passe for meg! De er litt Jeffrey Campbell lignende, men synes desse er mye finere OG billigere.

Jeg elsker desse to veskene! Digger nagle detaljene og fargen på den ene og elsker fargen på den andre. Me waaant

                

Jakken trenger jeg, plus den er råfin og jeg elsker fasongen på den! Gensern og shortsen er bare veldig store cravings som jeg sikler mye over og har veldig lyst på.

Jeg trenger sårt en god rettetang til alle mine krøller som ikke vil ligge pent. Er egentlig ikke noe sånn merke-menneske, men alle sier at GHD er den beste uansett så kunne jeg virkelig tenkt meg en slik.

Og sist men ikke minst noen ganske så fine innvisteringer! En sånn jakke har jeg helt sykt lyst på, de sleger dem overalt og jeg likte detalsjene og snittet på denne veldig godt. Alle har jo dip-dyed shortser og jeg kunne heller virkelig tenke meg en skjorte for den der var helt utrolig fin!

 

 

 





Synes disse to sminke-lookene er utrolig stilige! Elsker hvordan hun har brukt fargene og lekt seg på det ene og hvor enkelt og stilig det andre er.

LOVE IT





Mine favoritt øredobber

Gikk opp for meg i sommer at jeg hadde blitt skikkelig hekta på fargen turkis når det kom til armbånd, smykker og slikt. Synes fargen er så fin, spesielt til sommerbrun hud! Så er her min lille samling jeg har skaffet meg med turkise små skatter.




Please Sleep, come and get me. I need a hug and a place to go.




Er egentlig ikke noe særlig fan av svensk, men denne sangen her var ganske digg. Skikkelig god-sang! Minner meg om dagene jeg hadde på stranden i Tyrkia, aah..




Savner sånne kvelder!









Hva er det ikke å like her? Øyner, lepper, vipper, farger og ikke minst blikkfang! Love it!









Vist du trykker på denne linken, kan du se bildene jeg tok på FESTIDALEN på min facebook! Check it out!






Jeg har lyst på absolutt alt her! Jeg digger hvert eneste klesplagg og kunne tenke meg å hatt alt i mine skuffer og skap. Synes bare det er så synd at det er så dyrt på Bik Bok. Nesten ingenting på rundt 200kr... bare 300 eller 400 kr, nesten som på Gina. Men derfor er jeg glad det finnes salg og H&M!




Jeg ville egentlig ikke gjøre dette, for jeg hater sånt- men what the heck liksom, yolo tenkte vi og kjørte på. Fy faen som jeg angra! Jeg var sikker på jeg skulle dø. De kjørte slik at min side hele tiden for utover sjøen og over bølgene båten laget, vi var oppe fra vannet flere ganger og jeg har aldri holdt meg så hardt fast  i noe før! Har jo aldri hatt så ekstrem gangsperr i musklene i armen før, gjorde drit vondt. Det var noen moments det faktisk var liiitt gøy, men aldri igjen, haha- ikke faen! Hopper heller i fallskjerm!








Linda Hallberg er rett og slett helt stunning! Hun er så utrolig flink med sminke og ser alltid like smashing ut.

Hun har så sykt pene trekk og er kjempe flink på å fremheve dem. Følgt med på bloggen hennes en land stund nå- besøk henner her




Thumbs up for herlig strandvær!






Jeg er lei. Jeg er frustrert. Jeg er provosert. Jeg er sint. Jeg er såra. Jeg er fortvilet. Jeg forstår rett og slett ikke!

Forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig å være så slemme og stygge mot en person som jenter kan være. Skjønner ikke hva det kommer av, hva er hensikten og hvordan de klarer å leve med seg selv etter å ha ødelagt enten årene av livet til noen eller hele livet. Det gjør vondt, det er skremmende, det er så utrolig sårende og du setter deg ned og ikke forstår noen ting; Hvorfor meg?......

Jeg hadde det ikke fint på ungdomskolen og vertfall ikke på videregående. På ungdomsskolen visste jeg ikke hvem jeg var, jeg var så sykt sjenert og gjemte meg egentlig mest mulig bakom det lange håret mitt. Lærerene trodde jeg var den store bitchen som dreit i både livet og skole- hva i alle dager? De som liksom skal være utdannet som lærere må nå vertfall skjønne at du ikke skal  "judge a book by its cover", eller?  Det gjorde meg ikke akkurat mindre usikker på meg selv. Det gjorde heller ikke alle de gangene etter skolen jeg ble dynket med vann eller snø. Det var helt jævlig å komme hjem våt til mamma nesten hver dag. Det de fleste andre gledet seg til, fryktet jeg. Jeg var redd, såra og gruet meg til skolen var ferdig. Så etter hvert begynte jeg å ha mobilen så synelig så mulig sånn at visst de gjorde noe så kunne den komme til skade og da måtte jo de ha betalt om noe ble ødelagt- det virket ikke alltid men ... for våt ble jeg, nedøve hele ryggen, sekken og lengre ned.

Noen av de jeg gikk på skole med hadde en stygg uvane med å bestemme hvem som var kul nok og ikke. De som ikke var kule nok stengte de ute og en av de var meg. Det var vanskelig. Vanskelig å se at to av mine bestevenninner ble så godt likt og ikke jeg. Hva hadde jeg gjort galt? Jeg gjorde ikke en sjel noe vondt, ville ingen vondt og ville bare komme meg gjennom skoleårene som en normal tenåring. Men nei ... De årene gjorde meg mer usikker på meg selv enn hva jeg hadde vert helt ifra starten av. Som fleste andre på den alderen var ikke akkurat selvtilitt noe som fantes i min verden heller.

I jentes verden der går nesten alt ann og slippe unna med det. De er stygge med deg, falske, baksnakker nesten 24/7, ondskapsfulle, egoistiske, høge på seg selv, sjalue, oppmerksomhetsfulle kalde små jævler. Vi alle har en sånn liten djevel inn i oss, men hvor mangen av oss som ønsker å fremheve den til di grader er for mangen. De kan være hyggelige med deg i et øyeblikk og slenger dritt om deg med en gang du er ute av rommet. Vist den jenta med størst personlighet bestemmer seg for at du ikke er god nok, ja da synes alle de andre jentene også det. Noen jenter har en slik makt over andre personer at det er rett og slett kvalmende. De å rotte seg sammen mot en helt uskyldig person, får den til å føle seg utestengt, at noe er galt også har du ikke gjort noen ting, du føler deg ikke trygg og usikkerheten gjør vondt. Hva er poenget? Hva oppnår noen med å gjøre noe sånt? HVORFOR MÅ NOEN VÆRE SÅ STYGGE MED EN PERSON AT DE ØDELEGGER LIVET DERES? Hvorfor? ....



Du vil ikke noen vondt, vil bare folk godt, vil bli likt, akseptert, er alt for snill men har egne meninger, vil ikke være som alle andre, skiller deg litt ut, er sjenert og gjør ikke så mye utav deg. Er det bare jeg som lurer på hvor i helsikken det skriker "HUN DER FORTJENER Å HA DET VONDT FORDI HUN ER EN DÅRLIG PERSON!" Jeg forstår ikke. Jeg forstår ikke hvorfor en helt uskyldig person eller hva den kan ha gjort for å fortjent så mye vondt. Hadde nå personen gjort noe stygt eller galt, vært stor i kjeften, var all over the place eller vert en liten jævel selv hadde det kanskje vert en annen sak, men mobbing er FEIL unasett! Vær nå voksen og moden nok til å ta tak i det, snakk med personen og ikke ta med deg alle rundt deg og rott dere sammen mot den ene personen. Hvor gammel er du/dere egentlig?

Jeg gikk i rein jenteklasse på videregående ... det var helt jævlig. For ja, den "personen" det er snakk om her er meg. Ikke nok med at det var vanskelig nok for meg å gjennømføre skolen pågrunn av hva jeg sleit sånn helsemessig, men all den mobbingen som bygget seg opp de 3 årene var utrolig vondt. De som vet historien min vet jo hvor mye jeg sleit med hodepine 24/7, fant aldri ut av hva som gjorde det og smertestillende kunne like greit vert Smurfedrops. Det var utrolig vanskelig å gå rundt å ikke vite om du kom til å bestå i det og det faget, om du kom deg på skolen eller i det hele tatt kom til å gjennomføre de skoleårene pågrunn av alt fraværet. Jeg var stresset, beskymret, lei meg, fortvilet og alt var bare så urettferdig. Jeg måtte slutte med det jeg elsket mest som jeg hadde holdt på med i 6-7 år som var volleyball, det var enten eller. Jeg kunne ikke gjøre ting i like stor grad som alle andre. Som å gå ut, kino, feste, være aktive og leve et normalt liv. Og i tillegg så må jeg få gjennomgå alt dritet jentene i min egen klasse gjorde mot meg, med full hensikt ...

De gikk mer og mer opp for meg i ettertid, når jeg var ferdig på skolen hvor stygge de hadde vert mot meg og hvor lenge det egentlig hadde holdt på. Men det var så indirekte at det var ikke synlig, på en måte. Hadde jeg ikke hatt hun ene jenta jeg faktisk er bestevenninne med idag i klassen min hadde jeg vert helt totalt ødelagt. Hun så svart til slutt og sa de rett ut til de. Noe jeg er så glad og takknemlig for. De var så stygge, dømmende, falske, baksnakkende umodne som djeveler som bare nøyt det de holdt på med. Jeg kommer aldri til å forstå hva i helsikken de oppnådde med å behandle meg på den måten når jeg ikke hadde gjort de noe vondt på noen måte. Jeg fortjente det virkelig ikke og det var hardt nok fra før av om de ikke måtte gå rundt å hakke på meg på den måten som de gjorde i tillegg. Hva verdi de såg i å gjøre det de gjorde vet jeg ikke hvor kom fra, men for meg synes jeg det er helt latterlig hvordan noen kan holde på sånn. Det er rett og slett helt tragisk.



Men det stopper ikke her nei. Det kom opp noe for ikke så lenge siden som jeg egentlig hadde lagt bak meg og glemt på en måte. De ligger der i bakhodet og svir av og til, men er ikke noe jeg går rundt å tenker på. Men det verste en jente noen gang har gjort mot meg er å si at jeg hadde funnet på at jeg hadde kreft for å få oppmerksomhet. Har du hørt noe så skrudd som det der?!

Jeg hadde gått gjennom helvette nesten hele sommeren. Gikk gjennom å miste det mest kjæreste og vakreste jeg hadde som var håret mitt. Jeg kjempet for livet for å komme meg gjennom dette og hadde det så vondt. Og en kveld ville jeg bare ut og kose meg med venner, fordi jeg klarte og ville tenke på noe annet. Min kjære bestevenninne som vil meg alt godt, som sett lengre oppe, hadde hørt noe hun følte hun måtte si for hadde det vert hun ville hun visst det selv. Det hadde oppstått noen små rykter på en fest der de snakket om at jeg liksom ikke hadde kreft og bare hadde funnet på det for å få oppmerksomhet. Det føltes ut som om hele verden datt i hode på meg enda en gang, nesten på samme måte som da jeg fikk vite jeg hadde kreft. Jeg knakk sammen, tårene presset på og jeg var helt knust. Det var en helt ubeskrivlelig smerte som gikk gjennom kroppen ....

Det gjorde så vondt der og at jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Idag er jeg mest sint, jeg er egentlig fly forbanna. Og etter at det kom opp igjen må jeg bare få ut det sinnet mitt, nesten i håp om at vedkommende som hadde sjel og hjerte til å si noe sånt leser det. For hvem i helsikken er det denne persone tror hun er som kan uttaler seg på den måten der om meg?! Hun verken kjenner meg, visste hva jeg hadde gått gjennom eller noen ting også kan hun åpne munnen sin og la noen sånne grusomme ord komme ut av den. Jeg forstår vertfall ikke hvordan hun kan leve med seg selv eller se seg i speilet og vite at hun faktisk sa noe sånt om en person som faktisk hadde kreft og kjempet seg gjennom det. Og hvor inkompetent tror hun at jeg er? Jeg er jo ikke helt sinnsyk heller! Og hvilken person kunne egentlig brukt en så alvorlig sykdom som det der for å få oppmerksomhet? Jeg er vertfall en av de siste som kunne gjort noe så sinnsforvirret som det. Bare håper en dag at den stakkars personen er voksen og moden nok til å stå fram en gang, det kommer nok aldri til å skje, det vet jeg fordi personen faktisk var oppegående nok til å si det hun sa...

Om jeg sitter her og søker sympati, synes synd på meg selv eller sitter å griner. NEI. Det gjør jeg faktisk ikke. Jeg er bare så drit lei og ville få det ut på svart-hvitt og vise folk hva de kanskje ikke vet og at andre der ute ikke er alene. Jeg sier ikke alle jenter er sånn som dette, alle jenter vet jo at vi kan være stygge, baksnakke osv- men det er snakk om i hvilken grad. Og det er jo i den høyeste graden de er verst og de er de jentene jeg er drit lei. Men tusen takk! Tusen takk for at jeg har lært hvilke mennesker jeg skal ha i livet mitt og ikke, hva tegn som viser på om du er en god person eller ikke, at jeg er blitt sterkere og vokst mer på denne tiden enn hva slike jenter kommer til å gjøre på mer enn 10 år. Jeg har vertfall lært mye og det er takke være deres domhet.

Om noen kommer til å baksnakke, slenge drit og dømme meg på hvorfor jeg skrev dette- Javel, kjør på! Da sier det bare mer om dem og hva teksten faktisk beskriver, vi er jo tross alt jenter.

 










 

Jeg har så sykt lyst på de skoene der! Er ifra London og kjøpes på New Look. De ligger på ca 500 norske kroner og jeg vil så gjerne at de skal bli mine. WANT!

 








Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012


KATEGORIER

· Blogg · DAYLIFE · FASHION · HEART · LONDON · MIN KREFT HISTORIE · MIN MENING · MOVIES · MUSIC · OUTFIT · PHOTOGRAPH · STYLE: · TYRKIA · WANTS

LINKER

· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits